Plantar fasciitt (smerter under hælen)

• Hva er plantar fasciitt?
• Symptomer
• Årsaker og hvem som rammes
• Slik undersøker vi foten
• Anbefalt behandling i rekkefølge
• Slik behandler vi plantar fasciitt hos Helseblikk
• Forventet forløp og tidslinje
• Når bør du søke hjelp?
• Priser
• Behandler
• Vanlige spørsmål

Plantar fasciitt er en overbelastning av plantarfascien, den kraftige bindevevsplaten som går fra hælbeinet og fremover under foten til tærne. Fascien holder fotbuen oppe og strammes som en bue hver gang du setter foten i bakken og skyver fra. Ved plantar fasciitt blir festet mot hælbeinet overbelastet, fortykket og smertefullt.

Som ved andre tendinopatier er det lite klassisk betennelse i vevet. Vevsprøver viser små rifter, uryddig kollagen og dårlig tilheling, altså en struktur som får mer belastning enn den rekker å reparere. Det forklarer hvorfor hvile alene sjelden løser problemet, og hvorfor gradvis belastning er en viktig del av behandlingen.

Mange har hørt om «hælspore». En hælspore er en liten beinpåleiring ved fasciefestet som sees på røntgen hos mange, også hos folk uten smerter. Det er ikke sporen som gjør vondt, men fascien. Tilstanden er beslektet med akillestendinopati, som sitter bak på hælen, og kan forveksles med smerter fra hallux rigidus når gangmønsteret endres.

• Skarp smerte under hælen, litt inn mot innsiden, ved de første skrittene om morgenen
• Smerte når du reiser deg etter å ha sittet lenge
• Smerten avtar ofte etter noen minutters gange, men kommer tilbake etter lengre tid på beina
• Ømhet når du trykker på innsiden av hælen under foten
• Smerte ved å gå barbeint på hardt gulv, stå lenge eller gå i trapper
• Stivhet under foten, og hos noen smerte som stråler fremover i fotbuen

Morgensmerten er det mest typiske tegnet. Fascien trekker seg sammen i løpet av natten, og de første skrittene strekker den brått. Mange beskriver at de må «gå seg varme» før hælen fungerer.

Plantar fasciitt kommer når belastningen på fascien over tid overstiger det den tåler. Vanlige utløsende faktorer er en brå økning i gange, løping eller stående arbeid, et nytt treningsopplegg, overgang til flate eller utslitte sko, mye barbeint gange på hardt underlag, og vektøkning. Stram leggmuskulatur og akillessene øker strekket på fascien, det samme gjør både flate føtter og høye fotbuer.

Tilstanden rammer oftest personer mellom 40 og 60 år, og er den vanligste årsaken til hælsmerter hos voksne. Løpere, personer med stående yrker, og personer med overvekt er overrepresentert. Omtrent én av ti får det i løpet av livet, og hos om lag en tredjedel er begge føtter rammet.

Vi starter med samtalen om hvordan smerten startet, hvordan den arter seg gjennom dagen og hva du har prøvd. Deretter undersøker vi foten klinisk: trykkømhet ved fasciefestet, bevegelighet i ankel og stortå, stramhet i legg og akillessene, fotstilling og hvordan du går. Vi vurderer også om smerten kan komme fra en nerve under foten eller fra selve hælbeinet, som krever annen behandling.

Ultralyd gir et tydelig bilde av fascien, og vi vurderer:

• tykkelsen på fascien ved festet (over 4 mm er typisk ved plantar fasciitt)
• om strukturen er uryddig, og om det er væske rundt fascien
• om det er rifter i fascien, delvise eller fullstendige
• om det er økt blodgjennomstrømning som tegn på aktiv irritasjon
• om fettputen under hælen er tynn eller irritert, og om det er beinpåleiring ved festet

Vi kan sammenligne med den andre foten, og du får se fascien på skjermen. Funnene avgjør hvilken behandling vi anbefaler, og vi kan måle tykkelsen igjen ved kontroll for å følge bedringen.

Plantar fasciitt går over hos de aller fleste med konservativ behandling, men det krever tålmodighet. Vi starter alltid med det enkleste.

1. Justér belastningen. Reduser det som provoserer, uten å slutte å gå. Gode sko med demping og støtte i hælen, også innendørs, og færre økter barbeint på hardt gulv. Hælkopper eller såler kan avlaste festet.
2. Tøy og tren. Tøying av plantarfascien og leggmuskulaturen, og gradvis styrketrening for fot og legg, er godt dokumentert. Tåhev med et håndkle under tærne er en enkel og effektiv øvelse.
3. Smertelindring som gjør trening mulig. Ved kraftig smerte som ikke lar seg påvirke av tiltakene over, kan en ultralydveiledet injeksjon gi rask lindring og åpne for trening.
4. Opptrening og gradvis retur. Når smerten er dempet, trapper vi opp gange, løping eller stående arbeid trinnvis, med styrketrening som fundament.

Hvilken injeksjon? Kortison satt presist ved fasciefestet gir god lindring på kort sikt, og med ultralyd unngår vi å sette det i fettputen under hælen eller i selve fascien, der det kan gjøre skade. Vi bruker det når smerten er kraftig og hemmende, og som regel bare én gang. Ved langvarige plager anbefaler vi oftere ultralydveiledet dry needling eller PRP, som sikter mot å sette i gang reparasjon i fascien. Studier antyder at PRP gir mer varig effekt enn kortison etter seks til tolv måneder, men effekten er ikke garantert, og dokumentasjonen er sterkere ved kneartrose enn ved plantar fasciitt. Sjokkbølgebehandling er et annet alternativ ved langvarige plager.

Første time (45 minutter). Samtale, klinisk undersøkelse av fot, ankel og legg, og ultralyd av plantarfascien. Du får vite hvor tykk fascien er, om det er rifter, og hva vi anbefaler. De fleste går hjem med sko- og belastningsråd og et øvelsesprogram, uten injeksjon.

Når injeksjon er riktig. Er smerten så sterk at du ikke får gått eller trent normalt, eller har du allerede gjort riktige tiltak i flere måneder uten fremgang, kan injeksjonen settes i samme time. Du ligger på magen, huden vaskes og proben dekkes sterilt. Nålen føres inn fra siden av hælen under ultralydveiledning, slik at medikamentet havner nøyaktig ved fasciefestet. Ved PRP tar vi først en blodprøve, sentrifugerer den og setter plasmaet i fascien. Hele timen tar rundt 30 minutter.

Antall. Kortison: oftest én injeksjon. Dry needling: én til tre behandlinger. PRP: én til to behandlinger med fire til seks ukers mellomrom.

Oppfølging. De første dagene avlaster du foten og bruker gode sko. Etter om lag en uke starter du på øvelsene, og vi følger deg opp til du går normalt igjen. Trenger du veiledet opptrening, samarbeider vi med fysioterapeutene ved klinikken.

Bestill ultralydundersøkelse av foten ›

Plantar fasciitt går over hos åtte av ti innen ett år med konservativ behandling, men mange har hatt plager i måneder før de søker hjelp. Med riktig belastningsstyring og trening merker de fleste bedring innen seks til tolv uker.

• Uke 0–2: sko, avlastning og tøying. Eventuell injeksjon. Etter kortison kommer lindringen i løpet av få dager.
• Uke 2–8: styrketrening for fot og legg, gradvis mer gange. Litt ømhet etter trening er greit når den gir seg innen et døgn.
• Uke 8–16: tilbake til løping og lengre økter på beina, trinnvis.
• 3–6 måneder: normal funksjon for de fleste. Etter PRP kommer effekten gradvis over flere måneder.

Tilbakefall er vanlig hvis man trapper opp for fort eller går tilbake til flate sko og mye barbeint gange. Hold på øvelsene en god stund etter at smerten er borte.

Bestill time hvis hælsmerten har vart i mer enn fire til seks uker, hvis den hindrer deg i jobb eller trening, eller hvis du har prøvd sko, tøying og avlastning uten effekt. Kom også hvis du er usikker på om det er fascien som gjør vondt; nerveklem, tretthetsbrudd i hælbeinet og fettputeskade gir lignende smerter og behandles annerledes.

Kontakt lege raskt hvis hælen er varm, rød og hoven sammen med feber, hvis smerten kom brått med et smell under foten (mulig avrivning av fascien), hvis du har nummenhet eller prikking i foten, hvis du ikke klarer å belaste foten i det hele tatt, eller hvis du har kjent inflammatorisk sykdom og får hælsmerter i begge føtter.

Prisene gjelder hos osteopat Stian Lauritzen. Alle injeksjoner inkluderer ultralydundersøkelse, injeksjon og medikament.

• Ultralydundersøkelse med vurdering (45 min): 1 240 kr
• Ultralydveiledet kortisoninjeksjon: 1 890 kr
• Ultralydveiledet dry needling eller diagnostisk blokade: 1 300 kr
• Ultralydveiledet PRP-injeksjon (Arthrex ACP): fra 4 550 kr

Mange helseforsikringer dekker både undersøkelse og injeksjon. Les om helseforsikring hos oss › · Se hele prislisten ›

Osteopat Stian Lauritzen

Undersøkelse og injeksjonsbehandling av plantar fasciitt gjøres av osteopat Stian Lauritzen, som har spesialisert seg på diagnostisk ultralyd og ultralydveiledede injeksjoner i sener, senefester og ledd. Han har lang erfaring med utøvere innen sykkel, friidrett og langrenn, og følger deg fra undersøkelse til du er tilbake i full aktivitet.

Les mer om Stian Lauritzen › · Les mer om ultralydveiledet injeksjon ›

Bestill ultralydundersøkelse ›

Har du allerede fått vurdering? Bestill injeksjon direkte ›

Har jeg hælspore?
Kanskje, men det er sjelden sporen som gjør vondt. Mange har hælspore på røntgen uten smerter, og mange med plantar fasciitt har ingen spore. Behandlingen er den samme, og sporen trenger ikke fjernes.

Bør jeg slutte å gå og trene?
Nei, men juster. Reduser det som provoserer mest, bruk gode sko og hold deg i aktivitet på et nivå fascien tåler. Full hvile gjør vevet svakere.

Hjelper kortison?
Ja, på kort sikt. Satt presist ved festet gir det ofte god lindring i uker til måneder. Vi gjentar sjelden, fordi gjentatte injeksjoner kan svekke fascien og fettputen under hælen.

Hjelper innleggssåler?
For mange gir en enkel såle eller hælkopp avlastning og mindre morgensmerte. Dyre spesialtilpassede såler gir sjelden bedre effekt enn rimelige ferdigsåler.

Trenger jeg henvisning?
Nei. Du bestiller ultralydundersøkelse direkte, og vi vurderer behandling i samme time.

Start med en ultralydundersøkelse av foten hos Stian Lauritzen. Ingen henvisning nødvendig – kort ventetid. Du får se fascien på skjermen og en plan samme dag.

Telefon 370 40 500 · E-post hei@helseblikk.no · Odden 1D, 4876 Grimstad