Akillestendinopati (vondt i akillessenen)

• Hva er akillestendinopati?
• Symptomer
• Årsaker og hvem som rammes
• Slik undersøker vi akillessenen
• Anbefalt behandling i rekkefølge
• Slik behandler vi akillestendinopati hos Helseblikk
• Forventet forløp og tidslinje
• Når bør du søke hjelp?
• Priser
• Behandler
• Vanlige spørsmål

Akillessenen er kroppens kraftigste sene og forbinder leggmusklene med hælbeinet. Den tar imot flere ganger kroppsvekten for hvert steg du løper. Akillestendinopati er en overbelastningstilstand der senen ikke rekker å reparere seg mellom belastningene: den blir fortykket, får uryddig kollagenstruktur og innvekst av små blodkar og nerver, og den gjør vondt.

Vi skiller mellom to typer etter hvor plagene sitter. Midtportesjons-tendinopati sitter to til seks centimeter over hælbeinet, der senen er smalest, og er den vanligste. Insersjonstendinopati sitter helt nede ved festet mot hælbeinet, ofte sammen med en irritert slimpose (retrokalkaneal bursitt) og en beinknute på hælen. De to behandles litt forskjellig, og ultralyd skiller dem.

Tidligere kalte man tilstanden «akillesbetennelse», men det er lite betennelse i senen. Derfor hjelper betennelsesdempende tiltak lite, mens riktig dosert belastning hjelper mye. Tilstanden er beslektet med plantar fasciitt under hælen og patellartendinopati i kneet, som følger de samme prinsippene.

• Smerte og stivhet i akillessenen om morgenen, som gir seg etter noen minutters gange
• Smerte i starten av en løpetur som avtar underveis, men kommer tilbake etterpå og dagen etter
• Trykkømhet og en fortykket, kanskje litt hoven, sene noen centimeter over hælen
• Ved insersjonstendinopati: smerte helt nede ved hælbeinet, ofte verre i sko med hard hælkappe og i oppoverbakke
• Smerte ved tåhev, hopp og trappegang
• I verre faser: smerte ved vanlig gange og om natten

Mange beskriver et typisk mønster: senen er stiv og vond når de står opp, blir bedre når de kommer i gang, og tåler trening, men «straffer» dem neste morgen. Det mønsteret forteller oss at senen får mer belastning enn den tåler.

Hovedårsaken er en brå økning i belastningen: mer løping, flere bakker, intervaller, nytt underlag eller nye sko. Senen tilpasser seg sakte, og en økning som leggmusklene tåler fint, kan være for mye for senen. Stram og svak leggmuskulatur, nedsatt bevegelighet i ankelen, overvekt og lang tid med lite aktivitet før en brå start øker risikoen.

Tilstanden rammer oftest aktive voksne mellom 30 og 60 år, menn noe oftere enn kvinner. Løpere er mest utsatt, men mange får det uten å løpe: etter en periode med mye gange i terreng, et oppussingsprosjekt på stige eller en ny jobb på beina. Diabetes, høyt kolesterol, enkelte antibiotika (fluorokinoloner) og kortisontabletter svekker senevev og øker risikoen.

Vi starter med samtalen om treningen og belastningen din de siste månedene, og undersøker deretter senen klinisk: hvor den er øm, om den er fortykket, hvordan ankelen beveger seg, og hvor sterk leggen er på tåhev. Vi ser også på fotstilling og gangmønster.

Ultralyd gir et svært godt bilde av akillessenen. På skjermen vurderer vi:

• hvor fortykket senen er, og hvor i senen forandringene sitter
• om kollagenstrukturen er uryddig, og om det er områder med nedsatt kvalitet
• om det er innvekst av blodkar i senen, som ofte samsvarer med smerte
• om det finnes delvise rifter i senen
• om slimposen mellom senen og hælbeinet er betent, og om det er beinpåleiring ved festet
• om senehinnen rundt senen (paratenon) er fortykket

Vi sammenligner med den andre siden og viser deg bildene. Funnene avgjør hva vi anbefaler: en fortykket sene uten rift tåler og trenger tung belastning, mens en sene med rift krever en mer forsiktig start.

Grunnbehandlingen ved akillestendinopati er styrketrening av senen, og den virker for de fleste. Injeksjoner er et supplement når smerten står i veien for treningen, eller når treningen ikke har ført frem.

1. Styr belastningen. Reduser det som provoserer, oftest løping i bakker og intervaller, men ikke stopp helt. Senen trenger belastning for å reparere seg. Vi bruker morgenstivheten og smerten dagen etter som mål på om dosen er riktig.
2. Tren senen tung og langsomt. Tåhev med gradvis økende vekt, gjort langsomt og regelmessig over tolv uker eller mer, er den best dokumenterte behandlingen. Det gjør senen sterkere og mer tolerant.
3. Smertelindring som gjør trening mulig. Ved kraftig smerte som hindrer trening kan ultralydveiledet injeksjon rundt senen eller i slimposen gi lindring. Ved langvarige plager uten fremgang kan dry needling eller PRP i senen vurderes.
4. Gradvis retur til løping og idrett. Når senen tåler tung styrketrening uten økt smerte neste dag, trapper vi opp løping trinnvis. Styrkeøvelsene fortsetter som vedlikehold.

Hvilken injeksjon? Vi setter aldri kortison inn i akillessenen, fordi det svekker senevev og øker risikoen for avrivning. Ved insersjonstendinopati med betent slimpose kan en lav dose kortison settes presist i slimposen under ultralydveiledning, uten å berøre senen. Ved irritert senehinne kan en liten mengde lokalbedøvelse og væske settes rundt senen for å løsne den fra omgivelsene. Ved langvarig midtportesjons-tendinopati som ikke svarer på trening, anbefaler vi oftere ultralydveiledet dry needling eller PRP i seneforandringene, som sikter mot å sette i gang reparasjon. Dokumentasjonen for PRP ved akillestendinopati er sprikende, og effekten er ikke garantert; best dokumentasjon har PRP ved kneartrose. Vi sier ærlig hva vi mener har størst sjanse for å hjelpe deg.

Første time (45 minutter). Samtale om belastningshistorikk, klinisk undersøkelse av sene, ankel og legg, og ultralyd av akillessenen på begge sider. Du får se senen på skjermen, vite hvor forandringene sitter, og en konkret plan for belastning og trening. De fleste trenger ikke injeksjon.

Når injeksjon er riktig. Er smerten så sterk at du ikke får trent, eller har du trent riktig i flere måneder uten fremgang, kan behandlingen settes i samme time. Du ligger på magen, huden vaskes og proben dekkes sterilt. Nålen føres inn under ultralydveiledning, slik at vi ser nøyaktig om vi er i slimposen, rundt senen eller i seneforandringene. Ved PRP tar vi en blodprøve fra armen, sentrifugerer den i et lukket system og setter plasmaet i senen. Hele timen tar rundt 30 minutter.

Antall. Kortison i slimposen: oftest én injeksjon. Dry needling: én til tre behandlinger. PRP: én til to behandlinger med fire til seks ukers mellomrom.

Oppfølging. Etter injeksjon i senen avlaster du i om lag en uke, så starter styrketreningen på nytt med lav belastning. Kontroll med ultralyd etter seks til åtte uker. Trenger du tett veiledet opptrening og løpsanalyse, samarbeider vi med fysioterapeutene ved klinikken.

Bestill ultralydundersøkelse av akillessenen ›

Akillestendinopati går over hos de aller fleste, men senevev er langsomt, og det tar måneder, ikke uker. Jo lenger du har hatt plagene, desto lengre tid tar det. Med riktig trening merker de fleste bedring innen seks til tolv uker, og er tilbake i normal aktivitet etter tre til seks måneder.

• Uke 0–2: justering av belastning. Eventuell injeksjon og kort avlastning etterpå.
• Uke 2–12: tung, langsom styrketrening tre til fire ganger i uken. Morgenstivheten avtar gradvis.
• Uke 8–16: gradvis retur til løping, først flatt og rolig, så bakker og fart.
• 3–6 måneder: normal funksjon for de fleste. Fortykkelsen i senen kan vedvare selv om smerten er borte, og det er normalt.

Etter dry needling eller PRP kommer effekten gradvis over to til tre måneder. Tilbakefall er vanlig hvis treningen avsluttes for tidlig eller belastningen økes for fort, så vi anbefaler å holde på styrkeøvelsene som vedlikehold.

Bestill time hvis akillessenen har vært vond i mer enn fire til seks uker, hvis morgenstivheten øker, hvis senen er fortykket, eller hvis du har prøvd å justere treningen uten å komme videre. Kom også hvis du vil vite om senen har rifter før du trapper opp belastningen.

Kontakt lege eller legevakt raskt hvis du kjente et smell eller et spark bak på leggen etterfulgt av svakhet, hvis du ikke klarer å stå på tå eller skyve fra med foten (mulig avrivning av senen), hvis leggen er varm, rød og hoven, eller hvis du har brukt antibiotika av typen fluorokinoloner og får nye, brå senesmerter.

Prisene gjelder hos osteopat Stian Lauritzen. Alle injeksjoner inkluderer ultralydundersøkelse, injeksjon og medikament.

• Ultralydundersøkelse med vurdering (45 min): 1 240 kr
• Ultralydveiledet dry needling eller injeksjon rundt senen uten kortison: 1 300 kr
• Ultralydveiledet kortisoninjeksjon i slimposen ved hælen: 1 890 kr
• Ultralydveiledet PRP-injeksjon (Arthrex ACP): fra 4 550 kr

Mange helseforsikringer dekker både undersøkelse og injeksjon. Les om helseforsikring hos oss › · Se hele prislisten ›

Osteopat Stian Lauritzen

Undersøkelse og injeksjonsbehandling av akillestendinopati gjøres av osteopat Stian Lauritzen, som har spesialisert seg på diagnostisk ultralyd og ultralydveiledede injeksjoner i sener og ledd. Han har jobbet med toppidrettsutøvere innen sykkel, friidrett og langrenn, og vet hva som skal til for å få en sene tilbake i full belastning.

Les mer om Stian Lauritzen › · Les mer om ultralydveiledet injeksjon ›

Bestill ultralydundersøkelse ›

Har du allerede fått vurdering? Bestill injeksjon direkte ›

Kan jeg løpe med vond akillessene?
Ofte ja, i redusert mengde. Tommelregelen er at smerten under løping skal være lav og gi seg innen et døgn. Øker morgenstivheten dagen etter, var dosen for høy.

Hvorfor setter dere ikke kortison i senen?
Kortison svekker senevev og øker risikoen for at akillessenen ryker. Vi bruker kortison bare i slimposen ved hælen, satt presist med ultralyd uten å berøre senen.

Hjelper PRP på akillessenen?
Studiene spriker. Noen viser bedring, andre ingen forskjell fra placebo. Vi tilbyr PRP ved langvarige plager der trening ikke har ført frem, med ærlig informasjon om at effekten ikke er garantert.

Hvor lenge må jeg trene tåhev?
Minst tolv uker, gjerne lenger. Senen trenger måneder for å bygge seg sterkere, og de fleste som gir opp tidlig, gjør det like før bedringen kommer.

Trenger jeg henvisning?
Nei. Du bestiller ultralydundersøkelse direkte, og vi vurderer behandling i samme time.

Start med en ultralydundersøkelse av akillessenen hos Stian Lauritzen. Ingen henvisning nødvendig – kort ventetid. Du får se senen på skjermen og en plan samme dag.

Telefon 370 40 500 · E-post hei@helseblikk.no · Odden 1D, 4876 Grimstad