Gonartrose (kneartrose)

• Hva er gonartrose?
• Symptomer
• Årsaker og hvem som rammes
• Slik undersøker vi kneet
• Anbefalt behandling i rekkefølge
• Slik behandler vi kneartrose hos Helseblikk
• Forventet forløp og tidslinje
• Når bør du søke hjelp?
• Priser
• Behandlere
• Vanlige spørsmål

Gonartrose er artrose i kneleddet, den vanligste formen for artrose i Norge. Brusken som dekker leddflatene blir gradvis tynnere og mer ujevn, beinet under brusken forandrer seg, og det dannes små beinpåleiringer i kanten av leddet. Leddhinnen kan reagere med betennelse og væske, og det er ofte denne betennelsen (synovitt) som gir de verste smertene.

Artrose er ikke bare «slitasje». Det er en aktiv prosess i hele leddet, der brusk, bein, leddhinne, leddbånd og muskulatur påvirkes. Det betyr også at det er mye du kan gjøre: styrke, vekt, aktivitet og riktig smertelindring påvirker både symptomer og utvikling.

Vi behandler også coxartrose (hofteartrose) og hallux rigidus (artrose i stortåen) etter samme prinsipper. Vondt foran på kneet hos yngre og aktive skyldes oftere patellartendinopati enn artrose.

• Smerte i kneet ved belastning, særlig i trapper, ved oppreisning fra stol og etter lengre gange
• Stivhet om morgenen eller etter å ha sittet lenge, som gir seg etter noen minutters bevegelse
• Hevelse og varme i kneet i perioder med mer betennelse
• Knirking og knasing ved bevegelse
• Nedsatt bevegelighet, der kneet ikke kan strekkes eller bøyes helt
• Følelse av at kneet svikter eller låser seg

Symptomene svinger. Mange har gode perioder og dårlige perioder, og en forverring kommer ofte etter uvant belastning eller en liten vridning. Det er typisk at smerten er verst de første skrittene etter hvile.

Alder er den viktigste risikofaktoren, og de fleste med gonartrose er over 50 år. Men artrose er ikke en uunngåelig del av å bli eldre. Tidligere kneskader, som korsbånds- eller meniskskader, øker risikoen betydelig, og artrose kan derfor komme hos relativt unge. Overvekt gir både økt belastning og en lavgradig betennelse i kroppen som påvirker brusken. Arv, feilstilling (hjulbein eller kalvbein), tungt kneledende arbeid og lite muskelstyrke rundt kneet spiller også inn.

Kvinner rammes noe oftere enn menn, særlig etter overgangsalderen. Om lag halvparten av dem som har artrose på røntgen, har lite eller ingen plager, og det er dårlig sammenheng mellom hvordan leddet ser ut på bilder og hvor vondt det gjør. Derfor behandler vi deg og plagene dine, ikke røntgenbildet.

Vi starter med samtalen om plagene dine, aktivitetsnivået ditt og hva du ønsker å mestre. Deretter undersøker vi kneet klinisk: bevegelighet, hevelse, stabilitet, muskelstyrke i lår og hofte, og hvordan du går og setter deg ned.

Ultralyd gir oss et direkte bilde av leddets bløtdeler, og er særlig nyttig for å vurdere:

• om det er væske i leddet, og om leddhinnen er fortykket og betent (synovitt)
• beinpåleiringer og innsnevret leddspalte i kanten av leddet
• menisken, og om den buler ut eller har cyster
• senene og slimposene rundt kneet, som ofte bidrar til smerten
• Bakers cyste i knehasen, som er vanlig ved artrose

Har du ikke tatt røntgen, kan vi henvise. Ultralyd og klinisk undersøkelse gir oss likevel nok til å legge en behandlingsplan i første time, og til å sette en presis injeksjon når det er riktig.

Grunnbehandlingen ved gonartrose er den samme uansett grad: informasjon, trening og vektkontroll ved behov. Injeksjoner er et supplement når grunnbehandlingen ikke er nok.

1. Forstå tilstanden. Artrose er ikke farlig å belaste. Et kne med artrose tåler og trenger aktivitet. Vi hjelper deg å finne riktig nivå.
2. Trening. Styrketrening for lår og hofte og kondisjonstrening med lav belastning (sykling, svømming, gange) er den best dokumenterte behandlingen og reduserer smerte like effektivt som smertestillende, med varig effekt.
3. Vekt, sko og hjelpemidler. Noen kilo ned gjør stor forskjell for belastningen på kneet. Gode sko og i noen tilfeller såler eller støtte kan hjelpe.
4. Smertelindring som gjør trening mulig. Ved akutt forverring med væske og betennelse i leddet kan en ultralydveiledet injeksjon dempe smerten og gjøre det mulig å trene. Ved mer langvarige plager kan hyaluronsyre eller PRP være aktuelt.
5. Henvisning ved behov. Er plagene store til tross for god behandling over tid, henviser vi til ortoped for vurdering av protese.

Hvilken injeksjon? Ved aktiv betennelse med væske og varme i kneet gir kortison rask og god lindring i uker til måneder. Vi begrenser antallet for å skåne brusken. Hyaluronsyre (Ostenil Plus) er et alternativ til gjentatt kortison ved mild til moderat artrose, med gradvis effekt over noen uker og varighet på flere måneder for mange. PRP er den injeksjonen med best dokumentasjon ved mild til moderat gonartrose: flere studier viser bedring i smerte og funksjon som holder seg lenger enn hyaluronsyre, men effekten varierer og er ikke garantert. Ved uttalt artrose med lite brusk igjen har injeksjoner dårligere effekt, og vi sier fra når vi mener de ikke er verdt pengene.

Første time (45 minutter). Samtale, klinisk undersøkelse og ultralyd av kneet. Vi vurderer graden av artrose, om det er betennelse i leddet, og hva som vil gi deg best effekt. Du får en konkret plan med trening, eventuell injeksjon og oppfølging.

Injeksjon. Er injeksjon riktig, kan kortison eller hyaluronsyre settes i samme time. Nålen føres inn i leddet under ultralydveiledning, slik at vi ser at medikamentet havner i leddhulen. Er det mye væske i kneet, tapper vi den først, noe som i seg selv gir lindring. Ved PRP tar vi en blodprøve fra armen, sentrifugerer den i et lukket system og setter plasmaet i leddet. Hele timen tar rundt 30 minutter.

Antall. Kortison: oftest én, sjelden mer enn to til tre i samme kne per år. Hyaluronsyre: én til tre injeksjoner. PRP: vanligvis én til tre behandlinger med tre til fire ukers mellomrom.

Opptrening. Etter noen dagers avlastning starter du på treningsprogrammet. Vi følger deg opp, og du kan få veiledet trening hos fysioterapeutene våre. Vi samarbeider også med revmatologene ved klinikken når det er behov for å utelukke revmatisk sykdom.

Bestill ultralydundersøkelse av kneet ›

Artrose er en langvarig tilstand, men for de fleste utvikler den seg langsomt, og plagene kan holdes på et lavt nivå i mange år. Målet er ikke å gjøre leddet nytt, men å holde deg aktiv, i jobb og i det du liker å gjøre.

• Etter kortison: lindring i løpet av et par dager, god effekt i uker til måneder.
• Etter hyaluronsyre: gradvis bedring over to til fire uker; effekten varer ofte seks måneder eller mer.
• Etter PRP: litt mer ømhet de første dagene, deretter gradvis bedring over fire til åtte uker. Full effekt etter tre til seks måneder, og den kan vare i ett år eller lenger.
• Trening: merkbar effekt etter seks til tolv uker, og den varer så lenge du holder på.

Injeksjoner kan gjentas når effekten avtar. Vi vurderer sammen med deg om det gir mening, eller om tiden er inne for en ortopedisk vurdering.

Bestill time hvis knesmertene begrenser hverdagen din, hvis kneet hovner opp i perioder, eller hvis du har prøvd trening på egen hånd uten å komme videre. Du bør også komme hvis du er usikker på om det faktisk er artrose; meniskskader, slimposer og senefester rundt kneet kan gi lignende plager og behandles annerledes.

Kontakt lege raskt hvis kneet er varmt, rødt og kraftig hovent sammen med feber eller sykdomsfølelse (mulig infeksjon i leddet), hvis kneet låser seg fast og ikke kan rettes ut, hvis hevelsen kom brått etter en skade, eller hvis du har kraftige smerter i leggen med hevelse (mulig blodpropp).

Prisene gjelder hos osteopat Stian Lauritzen. Alle injeksjoner inkluderer ultralydundersøkelse, injeksjon og medikament.

• Ultralydundersøkelse med vurdering (45 min): 1 240 kr
• Ultralydveiledet kortisoninjeksjon i kneet: 1 890 kr
• Ultralydveiledet injeksjon med hyaluronsyre (Ostenil Plus 2 ml): 4 200 kr
• Ultralydveiledet PRP-injeksjon (Arthrex ACP): fra 4 550 kr

Injeksjon hos revmatolog er en spesialistkonsultasjon med egen pris, se revmatologi. Mange helseforsikringer dekker både undersøkelse og injeksjon. Les om helseforsikring hos oss › · Se hele prislisten ›

Osteopat Stian Lauritzen

Undersøkelse og injeksjonsbehandling av kneartrose gjøres av osteopat Stian Lauritzen, som har spesialisert seg på diagnostisk ultralyd og ultralydveiledede injeksjoner i ledd og sener. Han kombinerer injeksjon og opptrening i ett forløp.

Les mer om Stian Lauritzen › · Les mer om ultralydveiledet injeksjon ›

Revmatologene

Har du artrose i flere ledd, mistanke om revmatisk sykdom, eller er du allerede pasient hos Robin Mørk eller Gro Årthun Wivestad, kan injeksjon i kneet settes som del av den revmatologiske utredningen. Det er en spesialistkonsultasjon i egen prisklasse.

Bestill ultralydundersøkelse hos Stian ›

Har du allerede fått vurdering? Bestill injeksjon direkte ›

Er det farlig å trene med artrose?
Nei, tvert imot. Trening er den best dokumenterte behandlingen og skader ikke brusken. Litt mer smerte under og rett etter trening er greit, så lenge den gir seg innen et døgn.

Skader kortison brusken?
Hyppige kortisoninjeksjoner over tid kan påvirke brusken negativt, og derfor begrenser vi antallet. Én injeksjon i en akutt betennelsesfase regnes som trygt, og gevinsten av å komme i gang med trening er stor.

Hva er best av hyaluronsyre og PRP?
PRP har best dokumentasjon ved mild til moderat gonartrose, med effekt som ofte varer lenger enn hyaluronsyre. Hyaluronsyre er rimeligere og et godt alternativ for mange. Vi anbefaler ut fra funnene i kneet ditt.

Kan injeksjoner utsette en protese?
For mange kan god konservativ behandling, inkludert injeksjoner og trening, holde plagene på et nivå der protese ikke er nødvendig på mange år. Ved uttalt artrose er effekten mindre, og da sier vi det.

Trenger jeg henvisning?
Nei. Du bestiller ultralydundersøkelse direkte, og vi vurderer behandling i samme time.

Start med en ultralydundersøkelse av kneet hos Stian Lauritzen. Ingen henvisning nødvendig – kort ventetid. Du får en plan for trening og eventuell injeksjon samme dag.

Telefon 370 40 500 · E-post hei@helseblikk.no · Odden 1D, 4876 Grimstad