Subakromial bursitt (impingement i skulderen)

• Hva er subakromial bursitt?
• Symptomer
• Årsaker og hvem som rammes
• Slik undersøker vi
• Anbefalt behandling i rekkefølge
• Slik behandler vi subakromial bursitt hos Helseblikk
• Forventet forløp og tidslinje
• Når bør du søke hjelp?
• Priser
• Behandler
• Vanlige spørsmål om subakromial bursitt

Under skuldertaket (akromion) ligger en flat, væskefylt slimpose, bursa subacromialis-subdeltoidea. Den ligger som et glidelag mellom beinet over og senene i rotatormansjetten under, og gjør at senene kan gli friksjonsfritt når du løfter armen. Blir slimposen irritert, fortykkes den og fylles med væske. Da tar den mer plass i et trangt rom, og hver gang armen løftes, klemmes den sammen. Det er det som gir den typiske smertebuen.

Begrepene subakromial bursitt, impingement og subakromialt smertesyndrom brukes om mye av det samme. I dag vet vi at det sjelden er en mekanisk «inneklemming» alene, men et samspill mellom irritert slimpose, overbelastede sener (ofte supraspinatus) og nedsatt kontroll av skulderbladet. Behandlingen retter seg mot alle tre.

Tilstanden skilles fra kalsifiserende tendinitt (kalk i senen), rotatormansjettruptur, frozen shoulder (stivhet i alle retninger), AC-leddsartrose og smerte som stråler fra nakken.

• Smerte på utsiden av overarmen, ofte ned mot midten av overarmen, sjelden under albuen
• En «smertebue»: det gjør mest vondt når armen løftes ut til siden mellom cirka 60 og 120 grader, og mindre når den er helt oppe
• Smerte når du når bak ryggen, tar på jakke, kneppe bh eller henger opp noe i en hylle
• Nattesmerte, særlig når du ligger på den vonde skulderen
• Smerte ved kraft med armen hevet, for eksempel maling, vindusvask og kast
• Følelse av svakhet, oftest fordi det gjør vondt, ikke fordi senen er ødelagt

Bevegeligheten er som regel bevart, selv om den gjør vondt. Blir skulderen stiv i alle retninger, også når noen andre beveger armen din, er det mer sannsynlig at det er en frozen shoulder, og det undersøker vi særskilt.

Slimposen irriteres oftest av gjentatt arbeid med armene over skulderhøyde og av brå økning i belastning: maling, snekring, hagearbeid, flytting, svømming, kast- og racketsport og styrketrening med press over hodet. Overbelastede eller svekkede sener i rotatormansjetten og dårlig kontroll av skulderbladet gjør rommet under skuldertaket trangere, slik at slimposen klemmes lettere. Hos noen bidrar formen på skuldertaket eller en kalkansamling i senen.

Tilstanden er vanligst i alderen 40–65 år, men vi ser den også hos yngre idrettsutøvere og hos dem med stillesittende arbeid og framoverbøyd holdning. Diabetes og røyking øker risikoen for seneplager generelt. Etter et fall eller et løft kan slimposen også bli akutt irritert, og da må vi utelukke seneskade.

Første time er en ultralydundersøkelse på 45 minutter. Vi starter med historien din: hvordan smerten begynte, hva som utløser den, hvordan nettene er og hva skulderen må tåle i jobb og fritid. Klinisk undersøker vi bevegelighet, smertebue, styrken i hver av senene i rotatormansjetten, skulderbladets bevegelse og nakken. Vi gjør impingement-tester som Hawkins-Kennedy og Neer, og styrketester som Jobe-testen.

Med ultralyd ser vi slimposen direkte: fortykkelse, væske og økt blodstrøm ved Doppler. Vi undersøker senene i rotatormansjetten for tendinopati, kalk og rupturer, ser på den lange bicepssenen og AC-leddet, og vi gjør en dynamisk undersøkelse der du løfter armen mens vi ser om slimposen bunker seg opp under skuldertaket. Vi sammenligner med den andre skulderen.

Ultralyd gir en presis diagnose der og da, og er avgjørende for en eventuell injeksjon: studier viser at injeksjoner satt på følelsen bommer på slimposen i en betydelig andel av tilfellene, mens ultralydveiledede injeksjoner treffer nesten alltid.

1. Belastningsstyring og trening. Vi reduserer aktiviteter med armene over hodet i en periode, men holder skulderen i bevegelse. Treningen retter seg mot rotatormansjetten (utadrotasjon og innadrotasjon med strikk), skulderbladets muskulatur og holdning, med gradvis økende belastning over 12 uker. Store studier viser at strukturert trening gir like gode resultater som kirurgi ved subakromiale smerter, og vi starter alltid her.

2. Injeksjon når smerten hindrer søvn og trening. Dersom nattesmerten ødelegger søvnen, eller skulderen er for sår til at du får trent, setter vi en ultralydveiledet injeksjon:

• Kortison i slimposen er godt dokumentert og gir som regel tydelig lindring innen få dager, med effekt i uker til måneder. Vi setter liten dose, sjelden mer enn to til tre i samme skulder, og aldri i selve senen.
• Hyaluronsyre i slimposen er et alternativ der kortison ikke er ønskelig, med mer gradvis effekt.
• Kalkskylling (barbotage) dersom ultralyd viser en kalkansamling i senen som årsak til bursitten. Les mer under kalsifiserende tendinitt (kalkskulder).
• PRP har foreløpig svak dokumentasjon ved bursitt og er ikke førstevalg her.

3. Opptrening. Injeksjonen gir et vindu der skulderen kan trenes uten smerte. Det er treningen som gir varig effekt. Ved manglende bedring etter 3–6 måneder med trening og injeksjon vurderer vi henvisning til ortoped.

1. Ultralydundersøkelse og plan (time 1). Klinisk undersøkelse, ultralyd av slimpose og sener, gjennomgang av funn og et treningsprogram. Er kortisoninjeksjon riktig allerede nå, settes den i samme time.
2. Trening i 12 uker med kontroll etter 4–6 uker. Vi justerer belastning, følger nattesmerte og funksjon, og sjekker slimposen på ultralyd ved behov.
3. Injeksjon ved behov. Ved vedvarende nattesmerte eller stans i framgangen. Ved kalk i senen planlegger vi kalkskylling.
4. Retur til arbeid og idrett med gradvis økende belastning over skulderhøyde og en vedlikeholdsplan.

Trenger du tettere oppfølging av treningen, samarbeider vi med fysioterapeutene våre under samme tak. Les også om ultralydveiledet injeksjon generelt og om frozen shoulder (adhesiv kapsulitt), som kan forveksles med bursitt.

Bestill ultralydundersøkelse ›

De fleste med subakromial bursitt blir vesentlig bedre i løpet av tre til seks måneder med riktig trening, og rundt tre av fire fungerer godt etter et halvt år. Ubehandlet kan plagen vare lenge, med svingninger, og mange har hatt vondt i over et år når de kommer til oss.

• Uke 0–2: avlastning av løft over hodet, start på lett trening. Etter kortisoninjeksjon merkes lindring vanligvis innen 2–7 dager, og nattesmerten er ofte det første som gir seg.
• Uke 2–12: gradvis tyngre trening av rotatormansjett og skulderblad. Smertebuen avtar, og du kan løfte høyere uten smerte.
• Måned 3–6: retur til arbeid og idrett med armene over hodet.

Kortisonens effekt varer typisk fra noen uker til noen måneder. Det er i det vinduet treningen må gjøres, ellers kommer smerten gjerne tilbake. Tilbakefall skjer oftest når belastningen økes for raskt eller treningen avsluttes for tidlig.

Bestill time når skuldersmerten har vart i mer enn to til tre uker, når den vekker deg om natten, eller når den hindrer deg i jobb eller trening. Jo tidligere vi finner årsaken, desto mer målrettet blir behandlingen.

Ta kontakt raskt ved:

• Plutselig kraftløshet i armen etter et fall eller et tungt løft, der du ikke klarer å løfte armen (mulig ruptur i rotatormansjetten – bør vurderes innen få uker)
• Skulder som blir stiv i alle retninger, også når andre beveger armen din (mulig frozen shoulder, som krever en annen tilnærming)
• Rød, varm og hoven skulder med feber (mulig infeksjon)
• Nummenhet, prikking eller svakhet ned i hånden, eller smerter som styres av nakkebevegelser
• Smerte i venstre skulder sammen med trykk i brystet, tungpust eller svette – ring 113

Prisene gjelder behandling hos osteopat Stian Lauritzen. Injeksjoner inkluderer ultralydundersøkelse, veiledet injeksjon og medikament.

• Ultralydundersøkelse med vurdering og treningsplan (45 min): 1 240 kr
• Ultralydveiledet injeksjon med kortison i slimposen: 1 890 kr
• Ultralydveiledet injeksjon med hyaluronsyre: 4 200 kr
• Kalkskylling (barbotage) ved kalsifiserende tendinitt: pris etter vurdering

Mange helseforsikringer dekker både undersøkelse og injeksjon etter forhåndsgodkjenning. Les om helseforsikring hos oss › · Se hele prislisten ›

Osteopat Stian Lauritzen

Stian Lauritzen er osteopat og medeier i Helseblikk, med spesialkompetanse på diagnostisk ultralyd og ultralydveiledet injeksjonsbehandling av sener, ledd og slimposer. Skulderen er et av områdene han undersøker aller mest, fra kalk og bursitt til seneskader hos idrettsutøvere. Hos ham får du undersøkelse, eventuell injeksjon, opptrening og kontroll i ett og samme forløp.

Les mer om Stian Lauritzen ›

Ved mistanke om revmatisk sykdom i skulderen henviser vi internt til revmatologene våre. Det er en spesialistkonsultasjon med egen pris, se revmatologi.

Bestill ultralydundersøkelse hos Stian ›

Har du allerede fått vurdering? Bestill injeksjon direkte ›

Er impingement og bursitt det samme?
Langt på vei. Impingement beskriver mekanismen, at slimposen og senene klemmes under skuldertaket når armen løftes. Subakromial bursitt beskriver det irriterte vevet. I dag brukes ofte samlebegrepet subakromialt smertesyndrom, og behandlingen er den samme: trening, og injeksjon ved behov.

Hvor raskt virker kortisoninjeksjonen?
De fleste merker lindring i løpet av to til sju dager, og nattesmerten gir seg ofte først. Effekten varer fra noen uker til noen måneder, og bør brukes til å komme i gang med treningen.

Hvor mange injeksjoner kan jeg ta?
Vi anbefaler sjelden mer enn to til tre kortisoninjeksjoner i samme skulder, med minst noen ukers mellomrom. Trenger du flere, er det et tegn på at planen bør endres, ikke at dosen bør økes.

Trenger jeg MR?
Sjelden. Ultralyd viser slimpose, sener og kalk godt, og lar oss undersøke skulderen i bevegelse. MR er aktuelt ved mistanke om større seneruptur, leddleppeskade eller før en eventuell operasjon.

Må jeg opereres?
Svært sjelden. Studier viser at trening gir like gode resultater som kirurgi ved subakromiale smerter. Operasjon vurderes først etter seks måneder med gjennomført trening og injeksjon uten tilfredsstillende bedring.

Start med en ultralydundersøkelse hos Stian Lauritzen. Du får en presis diagnose, en plan for trening og eventuell injeksjon i samme time. Ingen henvisning nødvendig – kort ventetid.

Telefon 370 40 500 · E-post hei@helseblikk.no · Odden 1D, 4876 Grimstad