Patellartendinopati (jumper’s knee)

• Hva er patellartendinopati?
• Symptomer
• Årsaker og hvem som rammes
• Slik undersøker vi
• Anbefalt behandling i rekkefølge
• Slik behandler vi patellartendinopati hos Helseblikk
• Forventet forløp og tidslinje
• Når bør du søke hjelp?
• Priser
• Behandler
• Vanlige spørsmål om patellartendinopati

Patellasenen går fra underkanten av kneskålen (patella) til tuberositas tibiae, den lille knuten øverst på leggbeinet. Senen overfører kraften fra lårmuskelen når du hopper, bremser og reiser deg. Ved patellartendinopati har senevevet, oftest i den øvre delen der senen fester på kneskålen, blitt overbelastet over tid. Kollagenfibrene blir uordnet, senen fortykkes og det vokser inn små blodkar og nerver som er med på å gi smerte.

Dette er ikke en klassisk betennelse, og derfor hjelper hvile alene lite. Senen trenger å bli belastet riktig for å bygge seg opp igjen. Det er også grunnen til at vi omtaler tilstanden som en tendinopati, ikke som en senebetennelse.

Tilstanden skilles fra Osgood-Schlatter og Sinding-Larsen-Johansson hos barn og ungdom, som rammer vekstsonene i senefestene, og fra Hoffa-syndrom (irritasjon av fettputen bak senen) og patellofemoral smerte, som gir mer diffus smerte rundt kneskålen.

• Lokalisert smerte i underkanten av kneskålen, som du kan peke på med én finger
• Smerte ved hopp og landing, knebøy, trapper og når du reiser deg etter å ha sittet lenge
• Stivhet om morgenen og når du starter aktivitet, som ofte «varmes bort» og kommer tilbake etterpå
• Ømhet når du trykker på senefestet med kneet strakt
• I lengre forløp: senen kjennes tykkere enn på den andre siden, og smerten kommer tidligere i økten

Mange beskriver et typisk mønster i fire trinn: først smerte bare etter aktivitet, så smerte ved oppstart som gir seg underveis, deretter smerte gjennom hele økten, og til slutt smerte som hindrer deltakelse. Jo tidligere vi kommer inn, desto kortere blir forløpet.

Patellartendinopati er først og fremst en belastningsskade. Senen tåler mye, men ikke en brå økning i hopp- og bremsebelastning uten tid til å tilpasse seg. Typiske utløsere er sesongstart, nytt underlag, flere treninger per uke eller et nytt styrkeprogram med mye knebøy.

Tilstanden er vanligst hos idrettsutøvere i alderen 15–35 år i hopp-idretter: volleyball, basketball, håndball, fotball og friidrett. Menn rammes noe oftere enn kvinner. Faktorer som øker risikoen er svak lårmuskulatur og leggmuskulatur, stive ankler, stram bakside lår, høy kroppsvekt og harde underlag. Vi ser den også hos mosjonister som starter brått med løping, trapper eller styrketrening.

Første time er en ultralydundersøkelse på 45 minutter. Vi starter med en samtale om når smerten kom, hva som utløser den og hva du har prøvd. Deretter undersøker vi kneet klinisk: vi kjenner på senefestet, tester styrke i lår og legg, ser på bevegelighet i hofte og ankel og gjør belastningstester som ettbeins knebøy på skråbrett.

Med ultralyd ser vi senen i sanntid. Vi ser etter fortykkelse, mørke (hypoekkoiske) områder i senevevet, innvekst av små blodkar ved Doppler, forkalkninger og eventuelle delrupturer. Vi sammenligner alltid med det friske kneet. Samtidig undersøker vi fettputen bak senen, slimposene rundt kneskålen og festet ved tuberositas, slik at vi ikke behandler feil struktur.

Funnene gir oss et bilde av hvor senen står, men vi legger vel så stor vekt på funksjonen din. En sene kan se forandret ut på ultralyd uten å gi smerte, og omvendt. Planen bygger på begge deler.

1. Belastningsstyring og styrketrening. Dette er grunnmuren. Full hvile gjør senen svakere, så vi reduserer hopp og bremsing, men holder lårmuskulaturen i gang. Statiske hold (isometrisk trening) i kneekstensjon eller knebøy, 5 x 45 sekunder, demper ofte smerten merkbart på kort sikt. Deretter går vi over til tung, langsom styrketrening (heavy slow resistance) tre ganger i uken i minst 12 uker, med øvelser som knebøy på skråbrett, beinpress og leg extension. Progresjonen styres av smerte: litt ømhet under og etter trening er greit, mer smerte dagen etter betyr at vi dro på for hardt.

2. Injeksjon når smerten blokkerer treningen. Dersom du ikke kommer i gang med styrketrening fordi senen er for sår, eller forløpet har stått stille i flere måneder, kan en ultralydveiledet injeksjon åpne et vindu. Ved patellartendinopati bruker vi i hovedsak:

• Ultralydveiledet dry needling eller høyvolum-injeksjon uten kortison. Nålen settes presist i det forandrede området eller mellom senen og fettputen for å påvirke de innvokste karene og nervene. Dette er et skånsomt førstevalg.
• PRP (platerikt plasma fra ditt eget blod), satt i det forandrede senevevet. Dokumentasjonen er blandet, og effekten er ikke garantert, men for noen med langvarig plage gir det bedring i kombinasjon med trening.
• Kortison bruker vi sjelden ved patellartendinopati, og aldri inne i selve senen, fordi det kan svekke senevevet. Unntaksvis kan en liten dose rundt senen eller i fettputen være aktuelt ved uttalt irritasjon.

3. Opptrening og tilbake til idrett. Etter injeksjon tar vi det rolig i én til to uker, så gjenopptar vi styrkeprogrammet. Hopp og spenst legges inn gradvis mot slutten av forløpet, og vi tester senen før full retur til idrett.

Forløpet hos oss er samlet hos én behandler som kjenner deg og senen din:

1. Ultralydundersøkelse og plan (time 1). Klinisk undersøkelse, ultralyd, forklaring av funn og et konkret treningsprogram du kan starte samme dag. Er injeksjon riktig allerede nå, settes den i samme time.
2. Trening i 6–12 uker med kontroll etter 4–6 uker. Vi justerer belastningen ut fra smerte og styrkeframgang, og vi sjekker senen på ultralyd ved behov.
3. Injeksjon ved behov. Står forløpet stille, vurderer vi dry needling, høyvolum-injeksjon eller PRP. PRP gis gjerne som én til tre behandlinger med to til fire ukers mellomrom.
4. Retur til idrett. Vi bygger opp hopp, sprint og retningsendringer stegvis, og du får en plan for å holde senen sterk videre.

Trenger du tettere oppfølging av treningen, samarbeider vi med fysioterapeutene våre under samme tak. Les gjerne også om ultralydveiledet injeksjon generelt, og om beslektede plager som akillestendinopati og gonartrose (kneartrose).

Bestill ultralydundersøkelse ›

Patellartendinopati tar tid, og det er viktig å vite på forhånd. Senevev bygger seg om langsomt, og de fleste trenger tre til seks måneder med systematisk trening før kneet tåler full hopp-belastning igjen. Har plagen stått i over et år, eller du driver idrett på høyt nivå, kan forløpet strekke seg til 6–12 måneder.

• Uke 0–2: smertelindring med isometrisk trening og redusert hopp-belastning. Mange merker allerede nå at senen er mindre sår om morgenen.
• Uke 2–12: tung, langsom styrketrening. Styrken øker før smerten forsvinner helt, det er normalt.
• Måned 3–6: spenst og idrettsspesifikk trening, gradvis retur.

Hvis du får injeksjon, merkes effekten av dry needling eller høyvolum-injeksjon gjerne i løpet av én til to uker, mens PRP virker gradvis over flere uker til måneder. Tilbakefall skjer oftest når treningen avsluttes for tidlig, så vi anbefaler å fortsette med vedlikeholdstrening én til to ganger i uken.

Bestill time når smerten under kneskålen har vart i mer enn to til tre uker, når den begynner å påvirke trening eller hverdag, eller når du kjenner at senen er tykkere enn på den andre siden. Jo tidligere vi starter riktig belastning, desto kortere blir forløpet.

Ta kontakt raskt, eller oppsøk legevakt, ved:

• Et plutselig smell i kneet med påfølgende kraftløshet, der du ikke klarer å strekke kneet eller løfte beinet strakt (mulig seneruptur)
• Et varmt, hovent kne der hele leddet er fylt med væske, særlig med feber
• Låsninger eller at kneet svikter under deg
• Smerter om natten som ikke henger sammen med belastning, eller uforklarlig vekttap
• Barn og ungdom med smerte ved senefestet under vekst: her vurderer vi vekstsonene særskilt

Prisene gjelder behandling hos osteopat Stian Lauritzen. Injeksjoner inkluderer ultralydundersøkelse, veiledet injeksjon og medikament.

• Ultralydundersøkelse med vurdering og treningsplan (45 min): 1 240 kr
• Ultralydveiledet dry needling eller høyvolum-injeksjon uten medikament: 1 300 kr
• Ultralydveiledet injeksjon med PRP (Arthrex ACP): fra 4 550 kr
• Ultralydveiledet injeksjon med kortison (unntaksvis, rundt senen): 1 890 kr

Mange helseforsikringer dekker både undersøkelse og injeksjon etter forhåndsgodkjenning. Les om helseforsikring hos oss › · Se hele prislisten ›

Osteopat Stian Lauritzen

Stian Lauritzen er osteopat og medeier i Helseblikk, med spesialkompetanse på diagnostisk ultralyd og ultralydveiledet injeksjonsbehandling av sener, ledd og slimposer. Han har bakgrunn fra toppidrett, blant annet som osteopat for snowboardlandslaget, og har fulgt mange utøvere med seneplager fra undersøkelse til full retur. Hos ham får du undersøkelse, eventuell injeksjon, opptrening og kontroll i ett og samme forløp.

Les mer om Stian Lauritzen ›

Bestill ultralydundersøkelse hos Stian ›

Har du allerede fått vurdering? Bestill injeksjon direkte ›

Bør jeg slutte å trene?
Nei, men du bør endre hva du trener. Hopp, sprint og bremsing reduseres i en periode, mens styrketrening for lår og legg økes. Senen blir sterkere av riktig belastning, ikke av hvile.

Hjelper kortison mot jumper’s knee?
Kortison kan dempe smerte raskt, men svekker senevevet og øker risikoen for tilbakefall og ruptur når det settes i senen. Derfor bruker vi andre injeksjonsformer ved patellartendinopati, og kortison bare unntaksvis rundt senen.

Hvor lang tid tar det å bli bra?
De fleste trenger tre til seks måneder med systematisk trening. Langvarige plager og høyt idrettsnivå kan kreve opptil et år. Smertelindring kommer som regel mye raskere enn full belastningstoleranse.

Er PRP verdt det?
PRP kan være et alternativ når trening alene ikke fører fram, men dokumentasjonen ved patellartendinopati er blandet, og effekten er ikke garantert. Vi anbefaler det bare som et supplement til trening, og vi sier ifra om vi mener det ikke er riktig for deg.

Trenger jeg MR?
Sjelden. Ultralyd viser senen godt og lar oss sammenligne med den friske siden i samme time. MR er aktuelt ved mistanke om større ruptur eller andre skader i kneet.

Start med en ultralydundersøkelse hos Stian Lauritzen. Du får svar på hvor senen står og et program du kan starte med samme dag. Ingen henvisning nødvendig – kort ventetid.

Telefon 370 40 500 · E-post hei@helseblikk.no · Odden 1D, 4876 Grimstad