Lateral epikondylitt (tennisalbue)

• Hva er lateral epikondylitt?
• Symptomer
• Årsaker og hvem som rammes
• Slik undersøker vi albuen
• Anbefalt behandling i rekkefølge
• Slik behandler vi tennisalbue hos Helseblikk
• Forventet forløp og tidslinje
• Når bør du søke hjelp?
• Priser
• Behandler
• Vanlige spørsmål

Lateral epikondylitt er en overbelastningstilstand i senefestet på utsiden av albuen. Her fester musklene som strekker håndleddet og fingrene seg til beinknuten som heter laterale epikondyl. Tilstanden kalles tennisalbue, men de aller fleste som får den, spiller ikke tennis.

Navnet «-itt» antyder betennelse, men vevsprøver viser noe annet: senen har små rifter, uryddig kollagen og innvekst av nye blodkar. Det er altså en sene som er slitt og ikke har fått reparert seg ferdig, ikke en klassisk betennelse. Derfor hjelper det sjelden å bare hvile eller ta betennelsesdempende tabletter, og derfor er gradvis belastning en sentral del av behandlingen.

Tilstanden er en tendinopati, på samme måte som akillestendinopati og medial epikondylitt (golfalbue) på innsiden av albuen.

• Smerte på utsiden av albuen, gjerne med utstråling ned i underarmen
• Tydelig trykkømhet på beinknuten på utsiden av albuen
• Smerte når du løfter med håndflaten ned, for eksempel en kaffekanne eller en handlepose
• Smerte ved håndhilsing, vridning av håndkle eller når du skrur
• Nedsatt gripestyrke, ofte mer på grunn av smerte enn svakhet
• Stivhet om morgenen og ømhet etter aktivitet, ofte verre dagen etter

Smerten kommer gjerne snikende over uker. Mange beskriver at de først merker det ved tunge tak, og at det etter hvert gjør vondt også ved lette gjøremål som å løfte en kopp.

Den vanligste årsaken er gjentatte, ensformige bevegelser med håndleddet, særlig med stram gripekraft. Typiske eksempler er skrujern og håndverktøy, malerkost, hagearbeid, mus og tastatur i lange økter, bæring av tunge gjenstander og racketsport med dårlig teknikk eller nytt utstyr. Ofte er det en endring som utløser det: en ny jobb, et oppussingsprosjekt eller en ny treningsform.

Tennisalbue rammer oftest mennesker mellom 35 og 55 år, like mange kvinner som menn, og nesten alltid i den dominante armen. Røyking, nakkeplager og tidligere episoder øker risikoen. Noen få prosent av befolkningen får det i løpet av et år, så du er langt fra alene.

Vi starter med samtalen: når det begynte, hva som utløste det, hva som gjør det verre og hva du allerede har prøvd. Deretter undersøker vi albuen klinisk. Vi kjenner etter ømhet over senefestet og tester om smerten kommer når du strekker håndleddet eller langfingeren mot motstand. Vi sjekker også nakken, skulderen og nervene i armen, fordi smerter på utsiden av albuen kan komme fra andre steder enn senen.

Så undersøker vi med ultralyd. På skjermen ser vi senefestet direkte og vurderer:

• om senen er fortykket eller har områder med dårligere struktur
• om det finnes rifter i senen, og hvor store de er
• om det er økt blodgjennomstrømning i senen, et tegn på aktiv irritasjon
• om leddbåndet på utsiden av albuen er intakt
• om det er væske i leddet eller forkalkning i senefestet

Ultralyd gir oss svaret samme time, og funnene avgjør hva vi anbefaler. En sene med moderate forandringer og god struktur behandles annerledes enn en sene med en stor rift.

Vi følger en trapp der vi starter med det enkleste og minst inngripende. De fleste blir bra uten injeksjon.

1. Avlast det som gjør vondt. Ikke slutt å bruke armen, men juster: løft med håndflaten opp, bruk begge hender, fordel belastningen gjennom dagen. En albustropp kan avlaste senefestet i en periode.
2. Tren senen gradvis sterkere. Styrketrening for håndleddsstrekkerne, gjerne med langsomme, tunge øvelser som gjøres daglig, er den best dokumenterte behandlingen. Det tar tid, men resultatet varer.
3. Smertelindring som gjør trening mulig. Ultralydveiledet injeksjon er aktuelt når smerten er så kraftig at du ikke får trent, eller når du har trent riktig i flere måneder uten fremgang.
4. Opptrening etter injeksjon. Injeksjonen gir et vindu med mindre smerte. Det vinduet bruker vi til å bygge senen sterk, slik at problemet ikke kommer tilbake.

Hvilken injeksjon? Ved tennisalbue er vi tilbakeholdne med kortison direkte i senen. Kortison gir god lindring de første ukene, men studier viser at mange får tilbakefall og at langtidsresultatet kan bli dårligere enn uten injeksjon. Vi bruker kortison først og fremst når smerten er svært kraftig og du trenger rask lindring, og da i lav dose rundt senefestet, ikke i senen. Ved langvarige plager anbefaler vi oftere PRP (platerikt plasma) eller ultralydveiledet dry needling, som begge har som mål å sette i gang reparasjon i senen fremfor å dempe den. Effekten av PRP er ikke garantert, men flere studier viser bedre resultat enn kortison etter seks til tolv måneder.

Første time (45 minutter). Samtale, klinisk undersøkelse og ultralyd av albuen. Du får en tydelig forklaring på hva vi ser og en plan. Mange går hjem med et treningsprogram og en avtale om kontroll, uten injeksjon.

Når injeksjon er riktig. Er smerten så sterk at du ikke klarer å trene, eller har du allerede trent i flere måneder uten effekt, kan injeksjonen settes i samme time. Vi vasker huden, dekker ultralydproben sterilt og setter nålen med sanntidsbilde, slik at vi vet at medikamentet havner nøyaktig ved senefestet. Ved PRP tar vi først en liten blodprøve fra armen, sentrifugerer den i et lukket system og setter plasmaet i seneforandringene. Hele timen tar rundt 30 minutter.

Antall. Kortison: oftest én injeksjon. PRP: én til to behandlinger med fire til seks ukers mellomrom. Dry needling: én til tre behandlinger.

Etterpå. De første dagene avlaster du armen. Etter om lag en uke starter du på treningsprogrammet, og vi følger deg opp til gripestyrken er tilbake. Trenger du tettere oppfølging av treningen, samarbeider vi med fysioterapeutene ved klinikken.

Bestill ultralydundersøkelse av albuen ›

Tennisalbue er en tilstand som nesten alltid går over, men den tar tid. Uten behandling blir de fleste bra i løpet av ett til to år. Med riktig trening og belastningsstyring kommer de fleste tydelig i gang i løpet av seks til tolv uker, og er tilbake i normal bruk etter tre til seks måneder.

• Uke 0–2: Avlastning og justering av det som gjør vondt. Eventuell injeksjon.
• Uke 1–6: Gradvis styrketrening. Litt ømhet under og etter trening er greit, så lenge den gir seg innen et døgn.
• Uke 6–12: Tyngre belastning og tilbakeføring til arbeid og sport.
• 3–6 måneder: Full gripestyrke og tåleevne for de fleste.

Etter PRP kommer effekten gradvis. Mange merker bedring etter fire til åtte uker, og full effekt kan ta tre til seks måneder. Etter kortison kommer lindringen i løpet av få dager, men den varer sjelden mer enn noen måneder uten at du samtidig trener senen sterk.

Bestill time hvis smerten har vart i mer enn fire til seks uker, hindrer deg i arbeid eller fritid, eller hvis du har prøvd avlastning og trening uten effekt. Du bør også komme hvis du er usikker på om smerten faktisk sitter i senen; nakke, nerveklem og leddproblemer i albuen kan gi lignende symptomer og krever annen behandling.

Kontakt lege raskt hvis albuen er varm, rød og hoven, hvis du har feber, hvis du har hatt et fall eller et kraftig slag mot albuen, eller hvis du mister følelse eller kraft i hånden. Det er tegn på noe annet enn tennisalbue.

Prisene gjelder hos osteopat Stian Lauritzen. Alle injeksjoner inkluderer ultralydundersøkelse, injeksjon og medikament.

• Ultralydundersøkelse med vurdering (45 min): 1 240 kr
• Ultralydveiledet kortisoninjeksjon: 1 890 kr
• Ultralydveiledet PRP-injeksjon (Arthrex ACP): fra 4 550 kr
• Ultralydveiledet dry needling eller diagnostisk blokade: 1 300 kr

Mange helseforsikringer dekker både undersøkelse og injeksjon. Les om helseforsikring hos oss › · Se hele prislisten ›

Osteopat Stian Lauritzen

Undersøkelse og injeksjonsbehandling av tennisalbue gjøres av osteopat Stian Lauritzen, som har spesialisert seg på diagnostisk ultralyd og ultralydveiledede injeksjoner i sener og ledd. Han følger deg gjennom hele forløpet, fra undersøkelse til du er tilbake i full aktivitet.

Les mer om Stian Lauritzen › · Les mer om ultralydveiledet injeksjon ›

Bestill ultralydundersøkelse ›

Har du allerede fått vurdering? Bestill injeksjon direkte ›

Går tennisalbue over av seg selv?
Som regel ja, men det kan ta ett til to år. Med riktig trening og belastningsstyring går det vanligvis vesentlig raskere, og risikoen for tilbakefall blir mindre.

Bør jeg ta kortison?
Kortison gir rask lindring, men ved tennisalbue viser studier at effekten ofte er kortvarig og at mange får tilbakefall. Vi bruker det når smerten er så kraftig at du ikke får trent, og helst bare én gang. Ved langvarige plager anbefaler vi oftere PRP eller dry needling.

Hva er PRP, og virker det på tennisalbue?
PRP er konsentrerte blodplater fra ditt eget blod, satt i senefestet for å stimulere reparasjon. Flere studier viser bedre resultat enn kortison etter seks til tolv måneder, men effekten er ikke garantert og kommer gradvis.

Kan jeg jobbe og trene mens jeg har tennisalbue?
Ja, i de fleste tilfeller. Vi hjelper deg med å finne belastning som senen tåler, og justerer heller enn å stoppe. Full hvile gjør senen svakere.

Trenger jeg henvisning?
Nei. Du bestiller ultralydundersøkelse direkte, og vi vurderer behandling i samme time.

Start med en ultralydundersøkelse av albuen hos Stian Lauritzen. Ingen henvisning nødvendig – kort ventetid. Du får svar på hva som feiler senen og en plan samme dag.

Telefon 370 40 500 · E-post hei@helseblikk.no · Odden 1D, 4876 Grimstad