Nevrolog i Grimstad – trygg undersøkelse, avklaring og behandling

Hodepine kan skyldes alt fra ufarlig stress til alvorlige tilstander. De vanligste årsakene er migrene og spenningshodepine, men noen ganger er hodepine et symptom på annen sykdom. Langvarig hodepine lindres ofte bedre med andre medisiner enn vanlige smertestillende – og hyppig bruk av smertestillende kan i seg selv vedlikeholde hodepinen (medikamenthodepine). Nevrologen kartlegger hodepinehistorien din og gjør klinisk undersøkelse, eventuelt med MR. Det er ofte nyttig å ha ført hodepinedagbok i 2–3 måneder før timen.

Ansiktssmerter kan skyldes sykdom i en ansiktsnerve, men også kjeveleddsspenninger, tannproblemer eller andre forhold. Smertene kan komme som korte, sterke attakker, være vedvarende eller kjennes som prikking i deler av ansiktet. Nevrologen hjelper deg å finne mulig årsak og aktuell behandling.

MigreneSpenningshodepineMedikamenthodepineAnsiktssmerter

Svimmelhet er en følelse av at du eller omgivelsene roterer, eller at bakken gynger under deg. Den kan være akutt, komme i anfall eller være kronisk. Noen ganger skyldes den sykdom i balanseorganet i indre øre (f.eks. krystallsyke), andre ganger sykdom i hjernen (f.eks. MS eller hjerneslag), blodtrykksfall eller angst. Særlig hos eldre kan svimmelhet egentlig være ustøhet på grunn av dårlig nervefunksjon i føttene. Nevrologen undersøker mulige årsaker og hvilken behandling som kan være nyttig.

Smerter i nakke eller rygg som stråler ut i arm/hånd eller bein skyldes ofte skiveprolaps, særlig hvis smerten oppstår akutt. Andre ganger kommer smerten gradvis fordi forandringer i skjelettet klemmer på nerver. I tillegg til smerter kan det oppstå nummenhet og nedsatt kraft. Akutt lammelse eller forstyrret blære-/tarmfunksjon må undersøkes raskt, fordi nerveskade ofte blir varig hvis den ikke behandles i løpet av et par døgn. Nevrologen utreder årsaken og vurderer behandling, inkludert om operasjon bør vurderes ved langvarige smerter.

IsjiasNakkeprolapsNerverotsmerter

Ved polynevropati mister nervetrådene, oftest først i føtter og legger, sin normale funksjon. Symptomene er vanligvis endret følelse (nummenhet, «går på puter», prikking eller brenning i føttene), redusert balanse og eventuelt muskelsvakhet. Diabetes, lavt stoffskifte, vitamin B12-mangel og gjennomgått cellegiftbehandling er kjente årsaker, men ofte finnes ingen sikker forklaring. Nevrologen kartlegger symptomene og undersøker følesans, kraft og balanse, eventuelt supplert med nevrografi. Behandlingen styres etter årsak og symptomer.

Ved karpaltunnelsyndrom ligger en nerve i klem i håndleddet og gir nummenhet, prikking eller smerter i hånden, særlig i tommel, pekefinger og langfinger. Plagene er ofte verst om natten og kan tilta når hånden holdes i samme stilling lenge, f.eks. på sykkel eller bilratt. Noen ganger blir musklene i hånden svakere. Nevrologen undersøker plagene, eventuelt supplert med nevrografi. Behandlingen er som oftest en mindre operasjon for å gi nerven bedre plass.

Ved Parkinsons sykdom går nerveceller som lager dopamin i hjernen gradvis til grunne. Vanlige tidlige symptomer er skjelving i en hånd, tregere bevegelser eller stivhet i kroppen. Sykdommen kan ikke kureres, men utviklingen er for de aller fleste langsom, og det finnes medisiner som reduserer symptomene. Nevrologen kartlegger symptomene og gjør klinisk undersøkelse, eventuelt med henvisning til DATScan. Når diagnosen er fastslått, legger dere sammen en plan for behandling og oppfølging. Remo Gerdts har særlig erfaring med bevegelsesforstyrrelser.

MS er en betennelsessykdom i hjernen eller ryggmargen som ofte starter i ung voksen alder. Symptomene går i begynnelsen gjerne bort igjen og kommer tilbake senere, såkalte attakker. De kan være nummenhet eller prikking i ansikt, arm eller bein, synsforstyrrelser, nedsatt kraft, ustøhet eller uttalt tretthet. Det finnes i dag behandling som kan bremse sykdomsutviklingen. Nevrologen kartlegger symptomene, gjør klinisk undersøkelse og henviser ved behov til MR og undersøkelse av ryggmargsvæsken før diagnosen fastslås.

Epilepsi er gjentatte anfall av forstyrrelser i hjernecellenes elektriske utladninger. Anfallene kan være store med kramper og bevisstløshet, eller mindre med kortvarig fjernhet, «automatiske» bevegelser eller rare sanseinntrykk. Mellom anfallene er det oftest ingen symptomer, så sykehistorien er svært viktig. Nevrologen går gjennom sykehistorien din og gjør klinisk undersøkelse, eventuelt med henvisning til EEG. Behandlingen tar sikte på å forhindre nye anfall, slik at du kan leve en normal hverdag.