Bihulebetennelse er en av de vanligste årsakene til langvarig ansiktssmerte og tett nese. Tilstanden oppstår ofte etter forkjølelse, men kan også skyldes allergier, nesepolypper eller anatomiske forhold som septumskjevhet.

Ved konsultasjon gjøres en grundig undersøkelse av nesen og bihulene, ofte med fiberoptisk kamera (nasofaryngoskopi) for å se inn i nesekaviteten og bihuleåpningene. Behandlingen tilpasses årsaken – fra medisinsk behandling med nesespray og antibiotika til kirurgisk vurdering ved gjentatte eller kroniske tilfeller.

BihulebetennelseNesepolypperSeptumskjevhetTett neseKronisk sinusittNesesprayAllergisk rhinitt

Øreproblemer kan variere fra enkle vokspropper til mer komplekse tilstander som nedsatt hørsel, tinnitus eller kronisk mellomørebetennelse. Mange opplever også en følelse av trykkendring, klikkende lyder eller at øret «går tett».

Undersøkelsen inkluderer otoskopi (kikkertundersøkelse av øregangen og trommehinnen), og ved behov hørselsmåling (audiometri) og trykkmåling (tympanometri). Barn med gjentatte ørebetennelser eller væske i mellomøret vurderes for dren.

HørseltapTinnitusØrebetennelseVoksproppDrenMellomørebetennelseOtosklerosa

Svimmelhet er en vanlig plage som kan ha mange årsaker – fra ufarlig krystallsyke til tilstander som krever grundigere utredning. Mange opplever at svimmelheten forverres ved hodebevegelser, at rommet «snurrer», eller at de føler seg ustøe.

ØNH-spesialisten gjør en systematisk utredning med blant annet balansetester, øyebevegelsesundersøkelser (nystagmus) og posisjonstester. Krystallsyke (BPPV) kan ofte behandles effektivt med repositjoneringmanøver (Epleys manøver) allerede i første konsultasjon.

KrystallsykeBPPVSvimmelhetMéniéreBalanseproblemerVertigo

Plager i hals og svelg kan ha svært ulike årsaker – fra forstørrede mandler og halsbetennelser til refluxrelatert irritasjon, stemmeproblemer eller kuler som bør undersøkes nærmere.

Forstørrede mandler er særlig vanlig hos barn og kan gi snorking, pustevansker under søvn og gjentatte infeksjoner. Hos voksne er langvarig heshet, svelgevansker og følelse av klump i halsen vanlige grunner til å oppsøke ØNH-spesialist.

Undersøkelsen gjøres med fiberoptisk kamera ned i svelget og strupehode for direkte visualisering. Kuler på halsen undersøkes klinisk, og ved behov med ultralyd og nålebiopsi for videre avklaring.

MandlerMandelbetennelseHeshetSvelgevanskerRefluxStemmebåndKuler på halsen

Snorking er svært vanlig og ofte ufarlig, men kan også være et tegn på obstruktiv søvnapné – en tilstand der du har gjentatte pustestopp under søvn. Søvnapné gir dårlig søvnkvalitet, tretthet på dagtid, konsentrasjonsproblemer og økt risiko for hjerte- og karsykdom over tid.

ØNH-spesialisten vurderer luftveiene, bløtvev i svelget, neseforhold og andre anatomiske faktorer. Ved mistanke om søvnapné kan det gjøres søvnutredning. Behandlingen spenner fra livsstilsråd og tilpasset nesespray til CPAP-tilpasning og kirurgisk vurdering.

SnorkingSøvnapnéPustestoppCPAPDårlig søvnTretthet

Allergi er en hyppig årsak til kronisk tett nese, nysing, rennende nese og kløe. ØNH-spesialisten kan hjelpe med å skille mellom allergisk og ikke-allergisk rhinitt, og legge en plan som gir varig lindring – ikke bare symptomdemping.

Tap av luktesans eller luktforvrengning (parosmi) er blitt vanligere etter koronapandemien, men kan også skyldes nesepolypper, kronisk bihulebetennelse eller nevrologiske årsaker. Lukttrening er en dokumentert metode som kan hjelpe mange med å gjenvinne luktesansen over tid.

AllergiAllergisk rhinittLukttreningParosmiNesepolypperPollenallergi

Føflekker er helt normalt – de fleste voksne har mellom 10 og 40 stykker. Men noen føflekker kan utvikle seg til føflekkreft (malignt melanom), som er viktig å oppdage tidlig. En grundig føflekksjekk hos hudlege gir deg trygg avklaring.

Du bør reagere på føflekker som endrer seg: ny asymmetri, ujevne kanter, fargevariasjoner, økning i størrelse, eller føflekker som kløer, blør eller lager skorpe. ABCDE-regelen er et godt utgangspunkt, men erstatter ikke en profesjonell vurdering.

Hudlegen undersøker føflekke med dermatoskop (forstørrelsesapparat med polarisert lys) som gir et mye bedre bilde av strukturen enn det blotte øye. Ved mistanke tas biopsi eller føflekken fjernes i sin helhet for mikroskopisk analyse.

FøflekksjekkFøflekkreftMalignt melanomBasalcellekarsinomHudkreftDermatoskopiHudkirurgiAktinisk keratose

Eksem er en samlebetegnelse for kløende, betent hud som kan opptre i mange former. Atopisk eksem er den vanligste typen og rammer ofte barn, men kan vedvare eller debutere i voksen alder. Kontakteksem skyldes direkte kontakt med stoffer huden reagerer på – enten allergisk eller irritativt.

Hudlegen kartlegger hva slags eksem det dreier seg om, utløsende faktorer og eventuelle allergikomponenter. Behandlingen tilpasses individuelt og kan inkludere fuktighetskrem, kortisonsalve, calcineurinhemmere eller systemisk behandling ved alvorlige tilfeller.

Atopisk eksemKontakteksemElveblestKløeAllergisk hudUrtikariaEksem hos barn

Akne er mer enn bare «kviser i tenårene» – mange voksne sliter med akne som påvirker selvfølelse og livskvalitet. Hudlegen vurderer alvorlighetsgraden og legger en behandlingsplan som kan inkludere reseptbelagte kremer (retinoider, antibiotika), hormontiltak eller systemisk behandling. Ved alvorlig akne med arrrisiko er det viktig å komme til tidlig, før varige arr har oppstått.

Rosacea gir rødme, synlige blodkar og ofte kvislignende utslett i ansiktet. Tilstanden forverres av varme, alkohol, krydret mat og sol. Behandlingen kombinerer riktig hudpleie og reseptbelagte preparater.

AkneKviserRosaceaPerioral dermatittVoksenakneAkne-arr

Psoriasis er en kronisk, autoimmun hudsykdom som gir røde, hevede flekker dekket av sølvhvite skjell. Tilstanden rammer rundt 2–3 % av befolkningen og kan variere fra mild til alvorlig. Psoriasis i hodebunnen, på negler og i hudfolder kan være spesielt plagsomt og utfordrende å behandle.

Hudlegen stiller diagnosen basert på klinisk undersøkelse, og ved behov hudbiopsi. Behandlingen tilpasses omfanget: mild psoriasis behandles ofte med krembehandling (kortison, vitamin D-analoger), mens moderat til alvorlig psoriasis kan kreve lysbehandling eller systemisk behandling.

PsoriasisPlakkpsoriasisHodebunnspsoriasisPsoriasisartrittNeglepsoriasisLysbehandling

Hudinfeksjoner er svært vanlig og kan skyldes virus, bakterier, sopp eller parasitter. Vorter (verrucae) skyldes humant papillomvirus (HPV) og forekommer hyppig på hender og føtter – hudlegen kan fryse bort vorter (kryobehandling) eller bruke andre metoder ved gjenstridige tilfeller.

Helvetesild (herpes zoster) gir et smertefullt, blemmeaktig utslett som følger en nervegren. Tidlig behandling med antiviralt middel reduserer varighet og risiko for langvarig nervesmerte. Soppinfeksjoner i hud, hodebunn og negler er også vanlige årsaker til konsultasjon.

VorterHelvetesildSoppinfeksjonSkabbFotvorterNeglesoppKryobehandling

Solskader viser seg ofte først mange år etter eksponeringen – som ru, flassende flekker (aktinisk keratose), ujevne pigmentforandringer eller tynn, sårbar hud. Aktinisk keratose regnes som et forstadium til plateepitelkreft og bør behandles.

Hudlegen vurderer omfanget av solskadene og anbefaler riktig behandling, som kan inkludere frysing, reseptbelagte kremer eller fotodynamisk terapi (PDT). Du får også råd om solbeskyttelse og overvåkning av huden fremover. Aldersflekker og godartede hudforandringer som talgvorter kan fjernes dersom de er kosmetisk sjenerende.

SolskaderAktinisk keratoseAldersflekkerTalgvorterHudkreft-forebyggingPDT