Nevrolog2026-03-23T13:13:05+00:00

Nevrolog

Trygg undersøkelse, avklaring, behandling og oppfølging

Vår nevrolog undersøker og behandler sykdommer i hjerne og ryggmarg (sentralnervesystemet), i nervebanene ute i kroppen (perifere nerver) og enkelte muskelsykdommer. Etter gjennomgang av sykehistorien din kan en nevrologiske undersøkelsen omfatte hjernenervenes funksjon, muskelfunksjon, følesans, balanse og koordinasjon (bevegelsesmønster), reflekser og gangfunksjon. Ved behov bestilles tilleggsundersøkelser, f.eks. EEG, EMG/nevrografi, MRundersøkelse, blodprøver m.m. Målet er å gi deg en trygg avklaring, behandling og oppfølging ved behov.

Vår behandler

Remo Martin Gerdts

Remo Gerdts er en norsk spesialist i nevrologi med mange års erfaring som overlege ved Rikshospitalet med særlig ansvar for bevegelsesforstyrrelser og ved Sykehuset i Vestfold hvor han også har vært leder for medisinsk og nevrologisk avdeling. Han har i tillegg lang erfaring som medisinsk sakkyndig for domstolene og Norsk pasientskadeerstatning.

Hva kan en nevrolog hjelpe med?

Typiske sykdommer eller plager som undersøkes/behandles hos nevrolog kan være:

Hodepine/Migrene2026-03-23T12:54:17+00:00
Hodepine kan skyldes alt fra ufarlig stress til alvorlige tilstander som svulster og hjerneblødning. Hodepine kan komme i anfall eller være kronisk, sitte i «hele» hodet eller bare på en side. De vanligste årsakene er migrene og spenningshodepine, men noen ganger er hodepine et symptom på annen sykdom. Langvarig hodepine vil gjerne lindres bedre med andre medisiner enn vanlige smertestillende. Vær klar over at hyppig bruk av smertestillende medisiner kan vedlikeholde hodepinen og gi såkalt medikamenthodepine. Som nevrolog kartlegger jeg hodepinehistorien din og gjør klinisk undersøkelse, evt. med tillegg som f.eks. MR-undersøkelse. Det er ofte ønskelig at du har ført hodepinedagbok over 2-3 måneder, f.eks. Hodepinedagboken som er en app som gir god oversikt.
Ansiktssmerter2026-03-23T12:54:56+00:00
Ansiktssmerter kan skyldes sykdom i en ansiktsnerve, men kan også være symptom på kjeveleddsspenninger (TMD), tannproblemer eller andre forhold.
Smertene kan komme som korte, sterke attakker, være vedvarende smerter eller det kan være prikking/stikking i deler av ansiktet.
Som nevrolog kan jeg hjelpe deg å finne mulig årsak til smertene dine og evt. hvilken behandling som kan være nyttig.
Svimmelhet2026-03-23T12:55:26+00:00

Svimmelhet er en følelse av at du eller omgivelsene roterer, «går rundt», eller at bakken gynger under deg. Svimmelhet kan være akutt, komme i anfall eller være kronisk, avhengig av årsaken. Noen ganger skyldes svimmelhet sykdom i balanseorganet i indre øre (f.eks. krystallsyke), andre ganger er det sykdom i hjernen (f.eks. MS eller hjerneslag). Svimmelhet kan også ha andre årsaker, f.eks. blodtrykksfall eller angstanfall. Særlig hos eldre kan svimmelhet egentlig være ustøhet pga. dårlig nervefunksjon i føttene (polynevropati). Som nevrolog undersøker jeg mulige årsaker til svimmelhet og hvilken behandling som kan være nyttig.

Skiveprolaps i nakke eller rygg (isjias)2026-03-23T12:56:03+00:00

Smerter i nakke eller rygg som stråler ut i arm/hånd eller bein skyldes ofte skiveprolaps, særlig hvis smerten oppstår akutt. Andre ganger kan smerten komme gradvis, årsaken kan da være forandringer i skjelettet i nakke eller rygg som fører til klem på nerver. Årsaker kan være slitasje, tunge løft eller plutselige vridninger. I tillegg til smerter kan det oppstå nummenhet i deler av armen/hånden eller beinet og nedsatt kraft. Ved prolaps i ryggen kan det oppstå sviktende kontroll på urinblære eller tarm. Akutt lammelse eller forstyrret blære/tarmfunksjon må undersøkes raskt fordi evt. nerveskade ofte blir varig hvis den ikke behandles ila. et par døgn. Langvarige smerter uten tegn til bedring bør også vurderes med tanke på operasjon.

Som nevrolog utreder jeg årsaker til nakke/ryggsmerter og hvilken behandling som kan være nyttig.
Polynevropati (sykdom/skade av nervebanene i arm eller bein)2026-03-23T12:56:37+00:00
Ved polynevropati mister nervetrådene (oftest først i føtter og legger) sin normale funksjon. Dette er en sykdom som er vanligere hos eldre, men noen tilstander er arvelige og kan gi symptomer fra yngre alder. De fleste polynevropatier gir langsomt økende symptomer, men noen ganger utvikler plagene seg raskt og trenger hurtig behandling. Symptomene er vanligvis endret følelse (nummenhet, «går på puter», prikking/stikking/brenning i føttene), redusert balanse og evt. muskelsvakhet. Enkelte sykdommer, f.eks. diabetes, lavt stoffskifte, vitamin B12 mangel eller gjennomgått cellegiftbehandling ved kreft er kjente årsaker, men ofte vil det ikke være noen sikker forklaring.
Som nevrolog kartlegger jeg symptomene dine og gjør klinisk undersøkelse av følesans, kraft og balanse. Evt. bestilles nevrografi (måling av nervenes funksjon) i tillegg. Behandlingen styres etter årsak og/eller symptomer.
Karpaltunnelsyndrom2026-03-23T12:57:53+00:00
Ved karpaltunnelsyndrom ligger en nerve i klem i håndleddet og fører til nummenhet, prikking eller smerter i hånden, særlig i tommel, pekefinger og langfinger. Plagene kan variere, er ofte verst om natten og det kan føles bedring ved å riste på hånden.
Plagene kan også tilta hvis hånden holdes i samme stilling over lengre tid, f.eks. når du sykler eller holder i bilrattet på lengre turer. Noen ganger blir musklene i hånden svakere, særlig for håndgrep, tommel og pekefinger, og du kan begynne å miste ting.
Årsaken kan være leddgikt, diabetes, lavt stoffskifte eller graviditet, men tilstanden kan også oppstå uten spesiell årsak. Som nevrolog undersøker jeg plagene dine, evt. supplerer denne med nevrografi.
Behandlingen er som oftest en mindre operasjon i håndleddet for å skaffe bedre plass til nerven.
Parkinsonsykdom2026-03-23T12:58:21+00:00

Ved Parkinsons sykdom går nerveceller som lager dopamin i hjernen gradvis til grunne. Vanlige symptomer den første tiden er skjelving i en hånd, tregere bevegelser eller stivhet i kroppen. Hvilke symptomer som dominerer, kan variere fra pasient til pasient.  Det finnes ingen behandling som kurerer sykdommen, men utviklingen er for de aller fleste langsom, over mange år. Ved Parkinsons sykdom finnes medisiner som reduserer symptomene, noen ganger kan plagsomme symptomer også bedres ved operasjon i hjernen. Som nevrolog kartlegger jeg symptomene og gjør en klinisk undersøkelse, evt. henviser til måling av mengden gjenværende dopaminceller i hjernen (DATScan). Når diagnosen er fastslått, starter vi i fellesskap behandling og planlegger videre oppfølging.

Multippel sklerose (MS)2026-03-23T12:58:52+00:00
MS er en betennelsessykdom i hjernen eller ryggmargen. Ofte starter sykdommen i ung voksen alder, men symptomene går i begynnelsen gjerne bort igjen etter en tid og kommer tilbake på et senere tidspunkt, såkalte attakker. Symptomene kan f.eks. være nummenhet eller prikking i ansikt, arm eller bein, synsforstyrrelser (dobbeltsyn eller nedsatt syn på ett øye), nedsatt kraft i arm eller bein, ustøhet/svimmelhet eller uttalt tretthet (fatigue).
Det er ikke noen sikker årsak til sykdommen, men f.eks. gjennomgått kyssesyke (EB-virus) eller for lite vitamin D er forbundet med økt risiko. Det finnes i dag behandling som kan bremse sykdomsutviklingen og redusere risiko for nye attakker.
Som nevrolog kartlegger jeg symptomene dine, gjør en klinisk undersøkelse og evt. henviser deg til MR-undersøkelse og undersøkelse av ryggmargsvæsken før diagnosen kan fastslås. Deretter legger vi en behandlingsplan og plan for videre oppfølging.
Epilepsi2026-03-23T12:59:24+00:00
Epilepsi er gjentatte anfall av forstyrrelser i hjernecellenes elektriske utladninger. Anfallene kan være store med kramper og bevisstløshet, eller mindre med kortvarig fjernhet, gjentatte «automatiske» bevegelser eller rare sanseinntrykk.
Det kan også være anfall med rykninger/kramper i en del av kroppen (f.eks. en arm) uten bevissthetstap. Epilepsi kan skyldes medfødt eller oppstått hjerneskade, men er ofte utløst av andre forhold, f.eks. søvnmangel eller alkoholbruk.
Ved epilepsi er det oftest ingen symptomer eller nevrologiske funn mellom anfallene, sykehistorien er derfor svært viktig.
Som nevrolog går jeg gjennom sykehistorien din og gjør en klinisk undersøkelse, evt. med henvisning til EEG-undersøkelse. Behandling tar sikte på å forhindre nye anfall, slik at du kan leve en normal hverdag.
Hjerneslag2026-03-23T13:00:06+00:00
Hjerneslag skyldes en blodpropp (oftest) eller en blødning i hjernen. Symptomene er avhengig av hvilken del av hjernen som er rammet og kan være alt fra plutselig halvsidig lammelse og tap av språk til svimmelhet eller synstap på et øye.
Ved blødninger er det ofte også akutt hodepine. De vanligste akutte symptomene er oppsummert i FAST-begrepet:
F – Fjes: skjevt smil, hengende munnvik på en side
A – Armer: en arm er tydelig svakere enn den andre når de løftes opp
S – Språk: vansker med å finne riktige ord, forstår ikke det som blir sagt eller det er utydelig uttale
T – Tid: Ved mistenkt hjerneslag, ring straks 113. Behandlingsmuligheten er tidsbegrenset.
Ved mistanke om hjerneslag skal pasienten straks sendes til sykehus for diagnostikk og behandling (ring 113).
Muskelsvinn2026-03-23T13:00:46+00:00
Muskelsvinn betyr at muskulaturen blir tynnere og svakere. Det kan ha en lang rekke årsaker, alt fra inaktivitet (f.eks. etter gipsbehandling ved bruddskade) til bortfall av nerveforsyningen til muskulaturen, f.eks. ALS.  Andre årsaker kan være sykdommer i selve muskelcellene (myopatier) som noen ganger er arvelige, men som også kan være utløst av betennelse . Ved uforklarlig oppstått svakhet i muskler, særlig ved synlig tynnere muskulatur i et område sammenlignet med tidligere, kan jeg som nevrolog bidra til å finne årsaken og evt. behandling.
Go to Top